Klasseskille, dobørstekrig, men ellers gode vibber!

I det man entrer «Landsbyen» kan man føle UKM-stemninga stige i kroppen. Ungdom i UKM-gensere og pysjbukser løper rundt med såpebobler og fotballer. Det er glede, men i noen tilfeller også frustrasjon. Om man lytter godt kan man høre febrilske forsøk på å blåse opp luftmadrassen som har vært hullete siden 2014. Morgenstunden er i stor grad preget av en følelse av at lufta har gått ut. Ikke av ungdommen, men madrassene. Når man våkner trenger man ikke gå lenge før man ser et dystert syn; ungdom som, sakte men sikkert, har sunket inn i «null-luftmadrassens» indre.

Et klasseskille på sovesalene

Om man gransker sovesalene, innser man kjapt at ikke alle ligger helt på samme nivå. Bokstavelig talt. Man kan dele beboerne inn i tre klasser:

1. Lars Monsen -klassen. Disse menneskene er alltid litt for tøffe og hardføre til å bruke liggeunderlag. De observeres ofte med alternative løsninger. Eksempler på disse er: tom flaske som hodepute, jakke som dyne og bag som seng. Denne gruppa jakter ofte etter ikke-bosatte sengeplasser der de kan ha sitt midlertidige rede. Om du skulle støte på en fra denne gruppa, må du ikke tenke på å spørre om de er glemske. Det er de absolutt ikke! Vent, hva spurte du om igjen?
2. Middelklassen har med tiden gått fra majoritet til minioritet. Det som før var normen, har nå blitt nedgradert til en middelklasse. Som medlem av denne gruppa, har man flere goder. F.eks; lett bagasje, det faktum at ingen vil dele soveplass med deg og retten til å syte. De aller fleste benytter seg av sistnevnte. Spesielt er det vanlig å syte over støl rygg. ALLE skal være fullt klar over at man har vondt i ryggen. For det har man altså. Vondt i ryggen, veldig vondt. JEG ER STØL!
3. Medlemmer av overklassen lever godt. De har på magisk vis klart å ta med seg en king-size luftmadrass til festivalen. Som følge av dette, mister de retten til å klage. Om de skulle prøve seg, vil middelklassen stoppe dem. Overklassens medlemmer har også vist seg å være de som knør  (være urolig i søvne) desidert mest. De ruller ut av sin minst 5 meter høye luftmadrass, og lander på en stakkarslig skapning med middelmådig madrass. Det eneste negative med å tilhøre denne gruppa er at du fort havner til sengs med fem fremmede Lars Monsen -desertører.

Ufrivillig morgenyoga

Tradisjon tro er det, også i år, flere som har fått ødelagt sin luftmadrass. Kanskje er det prisen for å leve i en overklasse-verden? Idet man entrer sovesalen møter man fort fortvilte ansikt. Her finner man de som kjemper for å holde sin luftmadrass i live, men også de som har gitt opp. I enkelte tilfeller kan senga lappes sammen, men i andre tilfeller blir det som å fikse en ødelagt motor med maling. Om tilfellet er nr. 2, vil den rammede fort befinne seg på listen over ungdom forsvunnet i null-luftmadrassens indre. De blir tvunget inn i en positur vi liker å kalle «ufrivillig morgenyoga». Ja, vi vet alle hvem de er.

Kakkerlakker, krig og dobørster

Som om ikke soveforholdene var problematiske nok, er også de sanitære forholdene litt kaotiske. Kakkerlakker i dusjene fører til ungdom som kriger med håndduk som skjold og dobørst som sverd. Når man i tillegg ikke kan justere temperatur på dusjen, blir det hele veldig dramatisk. Googles søkefelt blir fyllt med «Er det bedre å dø av varme eller kulde?» Om man overlever, slenges klærne på og man skynder seg til sin sovesal. Om dere trodde probleme skulle slutte der, tar dere grundig feil. Om du kan relatere til andres tannkremvann i håret og fremmed fotlukt i soveposen, vet du hva vi mener. Idet man sjekket inn, la man liggeunderlaget sitt rett ved vasken, naivt nok. Den feilen har ført til at din soveplass er alles bad. Når endelig folk er ferdig med å søle tannkrem på deg, får du fred. Dette er selvsagt bare om du er i overklassen, og får sove.

Ved godt mot

Etter å ha lest denne artikkelen tenker du kanskje «UKM høres fælt ut». Det er IKKE tilfellet. Alle de positive sidene ved UKM vil alltid veie opp for små bagateller som disse. Når Ung Kultur Møtes er det i all hovedsak gode vibber. Tross alt, er vi jo høylytt, sprudlende og lykkelig ungdom som ikke lar problemer knekke oss. Vi finner løsninger på det meste, om det så måtte bety å stjele et ødelagt klesstativ fra et lager.